For franskmenn er trøffelsesongen som elgjakt, multeplukking og laksefiske i ett, iblandet en touch av Wall Street. Antall historier i trøffellandsbyene er deretter. Det er historier om rekordstore trøfler, falske kinesiske trøfler, nattlige trøffeltyver, bander som stjeler eller dreper trøffelhunder, om snikjakt uten lisens i ville skoger hvor folk tilsynelatende «bare går tur med hunden». Bli med til den franske trøffelens kilde. 

Det er ingen steder i verden det omsettes flere eller bedre trøfler enn i byene Carpentras og Richerenches i departementet Vaucluse i regionen Provence-Alpes-Côte d’Azur i det sørøstlige Frankrike. Trøffelmarkedet i Carpentras er det mest tradisjonsbundne. Etter at vi har betraktet trøffelsalg flere steder i området er dette det morsomste å se på, og her er selgerne også eldst. En mann med rødt skjerf blåser det hele i gang med en fløyte presis kl 09.00 og da slippes kjøperne inn bak et gjerde som er rigget opp i borggården på Hôtel Dieu de Carpentras. Hver fredag fra november til mars kan du oppleve dette på nært hold.

Lure smil bak lange barter
Trøffellukten henger tungt over markedet, der de gamle karene forhandler hardt og fekter lett med armene. Dette er de godt voksnes game. Gjennomsnittalderen er nær 70, og alle kjenner alle. Vi er trollbundet av showet de knappe 40 minuttene det varer, tiden oppleves som mye lengre. Denne bestemte fredagsmorgenen i desember ble det omsatt 400 kilo sort trøffel i Carpentras. Middels kvalitet gikk for 4200 kroner kiloen, og god kvalitet opp mot 4800 kroner kiloen. Kjøperne er primært lokale restauranteiere og kokker, men også noen trøffelmeglere. Selger og kjøper utveksler små papirlapper. Ingen penger skifter eier i borggården, og ingen trøfler veies, men kiloprisen avtales der. Etterpå skjer veiing og betaling innendørs bak dører som er godt bevoktet av det lokale politiet. Flere forteller oss at politiets tilstedeværelse er nødvendig, og beretter historier om hvordan store pengesummer tidligere har blitt stjålet.

Vi spør hvor stor trøffelbransjen i Frankrike er. Folk ler godt av oss, og sier bare at trøfler kommer fra det sorte og forblir i det sorte. Ingen riktig vet hvor mye trøfler som omsettes. Her betales det kun med kontanter. Hemmelighetskremmeriet bekreftes for fullt dagen etter.

Richerenches!
Vi er på Europas største trøffelmarked i den lille landsbyen. Her i Richerenches er stemningen mer alvorlig enn i Carpentras. Trøflene selges fra bagasjerommet i selgernes biler. Kiloprisen for god kvalitet på det åpne amatørmarkedet var på 6800. Tilsvarende pris i Paris er opp mot 30 000. Her i Richerenches er ingen seremonier, og både veiing og betaling skjer ved bilen. På et vanlig marked ville selgerne parkert bilene med bagasjerommet inn mot torvet, slik at varene kunne stilles ut. Men ikke her. Her er bilene parkert med varene vekk fra torget. Skal du se på varene, inviteres du inn bak bilen av selgeren og i skjul skjer handelen. I Richerenches er det først og fremst trøffelmeglere som kjøper. Bønder med egne trøffelskoger selger.

Etter dagens handel, samles både selgere og kjøpere på L’Escapade. Det er lørdag ettermiddag og det drikkes ulike typer fransk brennevin. Stemningen er utrolig god og sjarmerende høylydt. Her er det røverhistorier og mye god latter. Gamlekaras grimaser røper dagens lykke, og de klasker seg på lårene av glede. Flere står og snurrer bartene lurt mellom fingrene. Her er det mange lune smil – det skal gudene vite. Og maten her er også himmelsk. Ekte, lokal og dritgod. Vi sitter og snakker om mat. At det er så herlig raust med trøffel i den rennede gule omletten, og i bordets svinepaté som kommer deisende ned på til oss med en kniv stukket røft ned i midten. Vi nyter bagetten, som er perfekt seig og sprø i skorpen, men luftig og saftig inni. Her bare seiler godsakene inn på bordet. Og gafler innpå av trøffelspekket fasan som bader i rødvinsaus. Vi sitter jo midt på tjukke bondelandet hvor Côte du Rhone-vinene bor, der trøflene snylter på eiketrærne og hjemmelagde oster blir skåret med raus hånd. Folk tar med seg sine herlige selvdyrkede produkter til gatemarkedet hver uke, det kan svære flotte brune egg, lokale snegler og safran, såper og oljer med den fineste lavendel, tunge hvitløksranker og håndlaget chèvre. Eller perfekte trøffeltrær … først og fremst grønn og hvit eik, men også noen nøttetrær. Her selges luksusegg som er ferdig trøffelinfusert eller egg og trøfler sammen, det er trøffelsalt, trøffelbørster, trøffelskjærere og trøffelolje. Her kan du kjøpe andepaté, vin og syltetøy, honning, nougat, oliveolje og saftige formkaker med bitter appelsin. Med alle disse sultfremmende inntrykkene, er det ikke vanskelig å tenke seg at vi trengte en dessert på tampen. Vi fikk en trøffel-crème brulee, og ble målløse.

Vinterturisme er tingen
Som vinterturist kan du fint tilbringe et par dager i Richerenches. Den enofile er i hjertet av Côtes du Rhône og kan studere grenach-druen i sitt naturlige milieu. Trøffelmarkedet skjer hver lørdag i vinterhalvåret. I januar er det en egen trøffelfestival. «Ridderbrødrene av den sorte diamants orden» går i prosesjon gjennom gatene, det avholdes gudstjeneste og trøffelbønder gir trøfler i kollekt. Etter gudstjenesten avholder kirken en trøffelauksjon på torget til inntekt for kirkens arbeid. På 1200-tallet var Richerenches tempelordenens hovedkvarter. Den ørlille gamlebyen er svært pittoresk og godt bevart, og har et lite museum om både tempelridderne og trøfler.

Vår første trøffeljakt noen sinne
Vi får møte den gamle labradortispen Lily og hennes erkefranske eier, Jean Luc. Sammen begir vi oss inn i eikeskogen på trøffeljakt. Lilly er en erfaren trøffelhund, og Jean Luc gir henne rolige kommandoer mens hun søker. Cherge! Cherge bien! Ou la, Lily? Ou la? Etter bare noen minutter gir Lily oss beskjed. Meget rolig plasserer hun høyre pote i bakken, og setter seg for å vente på godbit. Vi holder pusten mens vi graver der hun markerte. Først finner vi ingenting, og må be Lily om mer hjelp – og så, inne i en av jordklumpene ligger det en trøffel. Kanskje ikke verdens største, men vår aller første. Lily får godbit, og vi synes hun er kjempeflink. I løpet av en time, finner vi 6 trøfler. Noen av dem av fin størrelse.
Trøffeljakt er spennende, og samspillet med hunden er skikkelig hyggelig. Og trøffelmat er bare digg. Det er jo det som er hele poenget.